Aarghh! Hvor ble det av persillen min?

slug
Clipart fra www.pureclipart.com . Persillen min er borte. Helt borte - nesten...Noen usle rester av stilkene står ennå. Et trist syn på en trist  og grå regnværsdag. Tøflus hadde trengt antidepressiva, men det trenger ikke jeg. Jeg er nemlig sint. Veldig sint. Det er flaks for persilletyvene at jeg ikke vet hvor de er nå. Da hadde det blitt et slimete inferno i bakgården.
Jeg har aldri skjønt at folk tusler rundt i hagen med en saks i hånden, klar til å dele hver eneste husløse snegle de ser i to (de med hus er snille - de spiser eggene til de husløse sneglene). Nå skjønner jeg det. Hadde jeg visst hvor sneglene er, og hadde det ikke vært så ekkelt, så hadde jeg også begynt å luske rundt i bakgården og/eller kolonihagen hver kveld med en diger saks i hendene.
Har lest ett eller annet sted at snegler ikke tåler koffein  og at kaffegrugg derfor er rene giften for dem. Metemarkene derimot elsker kaffegrugg. Perfekt! Jeg kan skjemme bort markene i hagen og bli kvitt de ekle slimete sneglene samtidig, og uten at det koster meg noe bortsett fra restene av  "verdens beste iskaffe" (se tidligere innlegg).
Det høres for godt til å kunne være sant. Kryss fingrene for meg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits